<%@ Language=VBScript %> <% checkSecurity(1) %> Hjemmelaget barnemat
 


 

 

 

  Startside

 

Oppskrifter
 
 grøter
  
6-9 mnd
  
10-12 mnd
  
fra 12 mnd

  Fakta

  Nyheter

  Kosthold

  Spørsmål og svar
Margits kokebok
   



 
barnemat.com
-matkultur for den aller minste

   Søk i Barnemat.com

Kosthold

En krydret barndom

Gi barnet en barndom med smak av persille, en barndom med tid til hjemmelaget dressing. De minste kan også nyte kryderureter. Barn setter like stor pris på spennende smaker som oss voksne. I og med deres smaksløker er ferske, så smaker de enda mer enn oss. Noen krydderureter er for sterke og man bør vente litt med å introdusere dem.

Barnevennlige krydder
Kanel er et av flere krydder norske forskere har slått fast inneholder store mengder antioksydanter. 1 ts kanel gir like mye antioksydanter som en halv kilo brokkoli eller 8,5 kg gulrøtter!  Så dryss litt kanel på kakaoen neste gang dere skal kose dere! Kanel smaker også fantastisk sammen med eple både i grøten, i bakverk og på brødskiven. Bruk også kanel sammen med kjøtt og fisk.
Kardemomme er godt til kylling og lam, i desserter og bakervarer. krydderet lettter fordøyelsen.
Muskat er godt i melkeretter og sammen med løk, blomkål, spinat og potet.
Ingefær i fersk form er godt som smakstilsetning i mange ulike matretter, særlig supper. Smaker godt samme med hvitløk, chilipepper og sitron.

Barnevennlige urter
Dill er godt til laks, ørret, supper, sauser, grønnsaker og salater. Den friske urten med appetittvekkende lukt og smak, passer nesten til alt og likes av alle. Dillvann har lenge vært brukt mot kolikk og luftsmerter, hikke og søvnløshet hos spedbarn. På samme måte som anis, karve og fennikel, hjelper dill på fordøyelsen ved å stimulere utskillelsen av fordøyelsesvæskene. Virkningen er så moild at dill trygt kan gis til spedbarn. Dill er også rik på mineraler.
Koriander smaker godt til kylling, fisk og grønnsaker. Den brukes mye sammen med hvitløk, vårløk, tomater og chilipepper.
Basilikum er med sin drømmende duft og spennende smak en av de mest anvendelige krydderurtene. Planteoljen i basilikum er en av de mest flyktige, og den fordamper raskt når den utsettes for varme. Du bør derfor drys Plane basilikum over ferdigkokte retter, eller bruked den i kalde retter. Basilikum liker seg godt sammen med tomaten, milde oster som mozzarella og fetaost. Hele blader på kyllingsmørbrød er supert.
Får barna dine et vepse- eller bistikk, skal det hjelpe med et omslag av knuste blader.
Persille smaker til så og si alt. Ekstra godt til mild mat som korn, potetretter og nudler. Persille innholder mange gode mineraler, blant annet jern.
Timian er godt til pizza, gryteretter, fiskesuppe og tomatretter. Sitrontimian er en bredbaldet timian med lukt og smak av siston. Den passer spesielt bra til fisk- og eggeretter.

Hvitløk
Den beryktede urten hører natulig med på menylisten til våre små barn. La dem helt fra de er små bli servert fersk hvitløk. Velg de faste, fine hodene, og oppbevar dem tørt og helst litt kjølig. Hvitløk i pulverform er en meget dårlig erstatning, og inneholder ofte også salt. Hvitløk går for å være en av de sunneste matvarene vi kan tilføre kroppen vår. Den inneholder stoffer som kan redusere kolesterolnivået, forebygger infeksjoner og muligens også forebygger kreft.

Vårløk
Denne løken ligner på purren, men er lillebror til den vanlige løken. Vårløk er mild, og er en fin introduksjon til løken.

Vær forsiktig med krydderblandinger som for eksempel grillkrydder, kjøttkekekrydder og hvitløksalt. Disse inneholder salt.
Bruk krydder! Barna blir vant til at maten er mer kreativ både smaksmessig og fargemessig. Det blir mindre skeptisk til nye retter senere i barndommen.

Margit Vea
barnemat.com

Det store spranget 

Spedbarn er forskjellige. De fleste små nekter å spise fast føde ved første forsøk. God tid og en stor porsjon tålmodighet er godt å ha. Prøv igjen neste dag, eller etter en uke. Gi barnet mat når det er i godt humør og ikke for sultent. Litt morsmelk er en fin appetittvekker om barnet er for sultent.  Smakeren kan godt få sitte på fanget de første gangene han får mat. Er barnet urolig, kan dere å lytte til god musikk.  Spill for eksempel den musikken barnet lyttet til da det fremdeles lå i magen til mor.
        Enkelte barn får prøvesmake fast føde allerede fra 4- månedersalderen. I de nye anbefalingene for spedbarnsernæring, anbefales det å vente til barnet er 6 måneder så lenge det får i seg nok næring via morsmelk eller morsmelkerstatning.
        De fleste små starter reisen inn i smaksopplevelsens verden med grøt. Oppskriften står som regel på baksiden av melposen. En god del spedbarn synes grøt smaker forferdelig. Da kan dere prøve med middagsmat, mos av grønnsaker og frukt. Server barnet ulike moser, slik at det får venne seg til forskjellige smaker. Start gjerne med favorittmosen, og bland denne mosen med nye råvarer etter hvert. Du kan også servere ulike moser hver for seg. Maten bør være lunken i starten.
       I første forsøk kan barnet få servert to til tre teskjeer med mos. Neste dag lar du barnet få en større porsjon. Reagerer ikke barnet på maten, kan det få spise mer tredje gang. Start med ny mat midt på dagen i stedet for om kvelden. Da er det lettere å se om barnet får allergiske reaksjoner. Introduser én ny matvare om gangen. Barnet skal lære å skille smaker fra hverandre, bli vant til nye konsistenser og spise av skje. Små smaksprøver gjør det lettere for far og mor å se om barnet tåler matvaren. For de små som er arvelig disponert for allergi, viser studier at det er lurt å introdusere matvarene som ofte kan gi allergiske reaksjoner, mens barnet fremdeles får morsmelk. Allergiutbrudd kan på den måten utsettes, og man kan unngå at barnet får uheldige reaksjoner på mat. Det fordi morsmelk har egenskaper som beskytter mot reaksjoner.
        Avslutt gjerne måltidet med morsmelk. Melken er til god hjelp for de ferske små tarmene når de skal fordøye ny mat, og gjør at barnet får mindre knip i magen.
 

Margit Vea
barnemat.com

 

Jern i maten til små barn

Spedbarn er født med et jernlager som varer i omlag 6 måneder, og kan lett få jernmangel når de går over fra morsmelk til vanlig kost. Det er derfor en fordel å vite litt om hvilke matvarer som inneholder bra doser med jern.

Kornvarer i seg selv inneholder mye jern, og det er de groveste kornproduktene som inneholder mest jern.   Frukt og grønnsaker er bra. Velg de med kraftig grønnfarge som brokkoli, blomkål, spinat og grønnkål (kan være sterkt for magen de første månedene). Belgfrukter, som erter, bønner og linser er gode jernkilder. Jernet vi får i oss fra frukt og grønnsaker, blir tatt opp i varierende grad fra tarmen. Det kommer an på hva vi spiser til samme måltid. Vitamin C gjør at jernet blir bedre utnyttet i kroppen. Barna kan derfor få et lite glass juice sammen med brødmåltidene. Server gjerne frukt, som kiwi, til måltidet, for da oppnår dere samme effekt. Matvarer som hemmer opptak av jern er te, kaffe og melk av de kraftigste. Kumelk kan stjele jern fra kroppen. Barn drikker ikke te og kaffe, men mange drikker melk. En god regel er å ikke bruke kumelk i mat før barnet er 6 måneder, og ikke kumelk å drikke før barnet er 1 år.   Barn får lettere dekket det kroppen trenger av jern når de begynner å spise kjøtt. Blod og innmat, som for eksempel lever, inneholder mye jern. Mange små liker leverpostei. Viltkjøtt, og rødt kjøtt inneholder også mer jern enn for eksempel fisk og kylling. Bruker der mye fisk, er det mest jern i de fete slagene (makrell, sild, laks, sardiner...). Liker barnet tomat, kan det også brukes som pålegg. Tomat inneholder både jern og vitamin C. Rød paprika, og hardkokt eggeplomme er også bra. Tørket frukt, spesielt aprikoser, inneholder mye jern, og kan fungere utmerket som "godteri" når barnet får lyst på noe søtt.   Et siste tips for å øke jernmengden i kroppen: kok i jerngryte. Særlig sure retter (for eksempel tomatbaserte gryteretter/supper) kan trekke mye jern ut av en gryte.

Margit vea
barnemat.com


 

 

Poteten, en god start i livet

Potet er god mat å starte med når babyen blir rundt 6 måneder og skal få noe annet enn melk fra mor eller morsmelkerstatning. Poteten inneholder vitamin C, og en god del jern som barnet har bruk for. Ellers består poteten av mye karbohydrat (stivelse) og naturlig fiber. Stivelsen i finmoset potet er lettfordøyelig, og det er derfor ideelt å begynne med poteten når barnet skal gå over til fast føde.

Om høsten når potetene nettopp har sett dagens lys, er de fulle av smak. Flere ulike typer er å få tak i. Mandelpotet er en av de potetene som har søt og mild smak. Den smaker lite vann, og har i tillegg en nydelig lys gul farge. Mandelpotet er fin å mose til de minste. Om barnet ikke ser ut til å like den første potetmosen det blir servert, kan du blant annet prøve ut en ny potetsort. De minstes smaksløker kjenner forskjell.

I starten er det nok å mose potet med kokevannet og morsmelk / morsmelkerstatning. For særs skeptiske barn, kan du koke potet sammen med litt eple i starten. Kanskje gaper sjarmtrollet høyere da? Etter hvert kan mosen tilsettes andre rotgrønnsaker som gulrot, nepe, kålrot, persillerot, sellerirot og andre gode grønnsaker som brokkoli og blomkål. Ha gjerne en liten smørklatt i mosen i tillegg til morsmelk og kokevann. Om barnet ikke aksepterer mosen, kan du søte den med litt eple. Når barnet blir enda større, rundt 8 måneder, kan du røre inn litt smørost naturell og ulike milde urter som persille og basilikum. Når barnet har begynt å gnage på kavringer, og spiser for eksempel banan helt selv, kan barnet likeså godt få en kokt potet i hånden som det kan gnage på.

Potet smaker best når den er nykokt. Derfor kan det være lurt å unngå potet i rettene du fryser. Lag sauser som kan blandes med potet eller ris familien ellers har til middag. De fleste næringsstoffene i poteter ligger rett innenfor skallet, og det er derfor lurt å koke potet med skrellet på.  Har du dårlig tid, kan du skrelle potetene og dele dem opp i terninger før du koker dem. Da tar det deg bare 10 minutter å koke potet. Kjøpt ikke poteter som er eldre enn tre uker fra pakkedato. Hjemme bør potetene oppbevares på et mørkt rom i 4-8 grader.  

Margit Vea
barnemat.com


 

Sukkerglade barn

De fleste barn oppdager etter hvert søtsaker, spesielt barn med eldre søsken. Mange ville spist godteri flere ganger om dagen hvis de fikk muligheten til det.

Søtbehovet er medfødt, men graden av søthet er tillært. Venner du barna til å like veldig søt mat, vil de foretrekke det. Sukker kan oppleves som avhengighetsskapende. De får et sug etter stadig mer.
I følge Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet spiser barn mer sukker enn gjennomsnittet av befolkningen. Det er ikke til det beste for de minste.
Store mengder sukker ligger gjemt i mye av det barna spiser. Dette gjelder spesielt tomatketsjup, cornflakes, fruktyoghurt (særlig baby-yoghurt), suppeposer, juice, is syltetøy, kaker m.m.

Søtspising og drikking mellom måltidene
Sukkertilførselen i de faste måltidene har liten betydning for tannhelsen sammenlignet med all småspisingen og drikkingen mellom måltidene. Flaske om natten med sukkerholdig drikke - inkludert melk - er meget skadelig for minstens tenner. Har du problemer med at barna spiser mye sukker, mellom måltidene så gi dem mat minst hver tredje time, før de blir veldig sultne. Frukt er en god ting å gi mellom måltidene, og vann kan pøses ned hele dagen. Sukkersuget vil avta sakte men sikkert når barnet får mindre sukkerholdig mat, og ellers mat nok.

Barn kan reagere på sukker
Høyt sukkerforbruk kan redusere immunforsvaret hvis sukkeret fortrenger sunne matvarer. Lider barnet av allergi, kan det bli verre ved å spise mye sukker. Sukkeret gjør at ufordøyde proteiner lettere går gjennom tarmveggene og ut i blodbanen. Der blir de oppfattet som "fiender", og en allergisk reaksjon kan bli satt i gang.
Blodsukkeret fyker opp og ned som en jo-jo hvis man spiser mye sukker - på tom mage er det rene knytteneveslaget. Det skyldes at blodsukkermengden stiger raskt når man spiser hurtige karbohydrater. Da produserer kroppen mye insulin, som er et stoff som reduserer blodsukkermengden, og denne synker så fort igjen at man ofte kan føle seg trøtt og uopplagt.
Har barnet ditt eksem, er overaktiv eller har diffuse plager, kan du tjene på å tenke litt over hvor mye sukker barnet spise. Begrense det hvis sukkerholdige varer inngår i det daglige kostholdet.

Vanlige søtsaker kan erstattes med annet "godteri"
En konsekvent holdning kan føre til at det forbudte søte blir veldig populært. Mange familier praktiserer godtespising lørdager, på byturer og når de før besøk, Men byturene kan krydres med annet enn fargerike drops. Hva med f.eks. is, frukt, jordbær eller gode boller?
"Hva fikk du nååååååå?" er noe vi ofte sier henrykt når barn har fått fargerik drops eller sjokolade. Selvfølgelig kommer de til å hungre etter det søte, Vær like entusiastisk når barnet får frukt! Det er vi voksne som skaper barns forventninger til drops. I utgangspunktet mener ikke de små sjarmtroll at slikkerier smaker bedre enn frukt. Setter jeg en skål med oppskåret melon, mango, pære og banan, gir ikke ungen seg før skålen er tom.
Rosiner, dadler, fiken, tørka aprikoser og annen tørket frukt samt alle slags nøtter og frø til barn over 1 1/2 år, kan fungere utmerket som godteri. Hvorfor ikke ha slike ting i godteposene som barna fisker opp i fødselsdagselskapet?
Tørket frukt kan inneholde kjemikalier for å bevare farge og smak. Velg derfor økologisk hvis det er tilgjengelig, og les varedeklarasjonene nøye.

Av Margit Vea
barnemat.com

Til bords med de minste

Du kjeder deg så å si aldri når du sitter til bords med de minste. Små barn er godt selskap, men det er viktig å ha god tid. God tid og god stemning rundt måltidene gir barna positive og spennende opplevelser i forhold til mat. Få av oss liker å spise måltid etter måltid alene. Små barn har også et sterkt sosialt behov. Tar vi oss tid til det sosiale rundt måltidet, gir det barnet rammer som skaper trygghet og ro. Om du ikke har behov for å spise særlig mye selv, kan du nyte en kopp kaffe, en kopp te og barnets selskap.
Dekk på bordet. La også sjarmtrollet få en fin liten duk eller brikke. Skru av TV´en og nyt måltidet i fred og ro.  Snakk med barnet. Still spørsmål og fortell om morsomme hendelser. Oppmerksomhet får barnet til å like maten bedre. Dette bidrar til at atmosfæren ved måltidet blir avslappet og munter.

De minste har også estetisk sans!
Anrett maten pent på tallerken. Ikke fornærm barnet med et kjedelig tomatpuréglass eller yoghurtplastglass. De fungerer bedre som fryseemballasje. Barn elsker farger, og selvfølgelig må det være spennende farger på tallerkenen eller bordet. Farger skaper kreativitet. Så ønsker du å utfordre barnets kreativitet, kan din matlaging inspirere…
Når barnet spiser annen mat enn mos, kan det være lurt å servere mat på tallerkenen som ligner på det vi voksne spiser. Det trenger ikke være samme slags mat, men de minste har sans for estetikk. La de små få nyte synsinntrykket før de vakre grønnsakene angripes av kniv og gaffel. Det samme gjelder kjøttbollene eller kjøttkakene med brun saus og poteter

Barnas trang til å sanse maten
Når sjarmtrollet er blitt så stort at han har lyst til å spise selv, blir han begeistret om han får lov til å prøve seg. Barna er fulle av trang til å ta på, utforske og smake maten de blir servert. De erfarer hvordan det oppleves i magen når de har fått nok, og er mette. Øyne, hender, smaksorganer, mage og hjerne gir barnet mange opplevelser med mat og måltider. Renslige retter anbefales i startfasen! Tv, bøker, leker og andre forstyrrende elementer bør holdes borte fra matbordet, selv om det er ikke alltid så lett .Bordskikk må komme på annen plass når minstens sanser tar fullstendig overhånd. Men de matglade små trenger ikke få lov til alt når de spiser. Maten bør være på tallerkenen. Det kan være lov å røre i grøten med fingrene, men å kline den utover og spise fra bordet er forbudt. Barnet bør også lære seg at spising og drikking skjer kun når vi sitter, ikke gående og springende. De bør heller ikke spise hele tiden eller spre smuler og kline mat overalt i huset. Fra starten av bør de lære seg til å spise til faste måltider.
For å kunne fungere i familiefellesskapet må barnet lære sine foreldre å kjenne gjennom det daglige samværet rundt bordet. Selv om det er vanskelig å samles til hvert måltid, er de bedre å gjøre det når mulighetene er der, enn at det aldri gjennomføres.

Margit Vea
barnemat.com
 

Last Modified : 06/02/2008

 


Copyright Barnemat.com 2005
All rights reserved ©