Kosthold
En krydret barndom
Gi barnet en barndom med smak av persille, en barndom med
tid til hjemmelaget dressing. De minste kan også nyte kryderureter. Barn
setter like stor pris på spennende smaker som oss voksne. I og med deres
smaksløker er ferske, så smaker de enda mer enn oss. Noen krydderureter er
for sterke og man bør vente litt med å introdusere dem.
Barnevennlige krydder
Kanel er et av flere krydder norske
forskere har slått fast inneholder store mengder antioksydanter. 1 ts kanel
gir like mye antioksydanter som en halv kilo brokkoli eller 8,5 kg
gulrøtter! Så dryss litt kanel på kakaoen neste gang dere skal kose dere!
Kanel smaker også fantastisk sammen med eple både i grøten, i bakverk og på
brødskiven. Bruk også kanel sammen med kjøtt og fisk.
Kardemomme er godt til kylling og lam, i desserter og bakervarer.
krydderet lettter fordøyelsen.
Muskat er godt i melkeretter og sammen med løk, blomkål, spinat og
potet.
Ingefær i fersk form er godt som smakstilsetning i mange ulike
matretter, særlig supper. Smaker godt samme med hvitløk, chilipepper og
sitron.
Barnevennlige urter
Dill er godt til laks, ørret, supper, sauser, grønnsaker og
salater. Den friske urten med appetittvekkende lukt og smak, passer nesten
til alt og likes av alle. Dillvann har lenge vært brukt mot kolikk og
luftsmerter, hikke og søvnløshet hos spedbarn. På samme måte som anis, karve
og fennikel, hjelper dill på fordøyelsen ved å stimulere utskillelsen av
fordøyelsesvæskene. Virkningen er så moild at dill trygt kan gis til
spedbarn. Dill er også rik på mineraler.
Koriander smaker godt til kylling, fisk og grønnsaker. Den brukes mye
sammen med hvitløk, vårløk, tomater og chilipepper.
Basilikum er med sin drømmende duft og spennende smak en av de mest
anvendelige krydderurtene. Planteoljen i basilikum er en av de mest
flyktige, og den fordamper raskt når den utsettes for varme. Du bør derfor
drys Plane basilikum over ferdigkokte retter, eller bruked den i kalde
retter. Basilikum liker seg godt sammen med tomaten, milde oster som
mozzarella og fetaost. Hele blader på kyllingsmørbrød er supert.
Får barna dine et vepse- eller bistikk, skal det hjelpe med et omslag av
knuste blader.
Persille smaker til så og si alt. Ekstra godt til mild mat som korn,
potetretter og nudler. Persille innholder mange gode mineraler, blant annet
jern.
Timian er godt til pizza, gryteretter, fiskesuppe og tomatretter.
Sitrontimian er en bredbaldet timian med lukt og smak av siston. Den passer
spesielt bra til fisk- og eggeretter.
Hvitløk
Den beryktede urten hører natulig med på menylisten til våre små barn.
La dem helt fra de er små bli servert fersk hvitløk. Velg de faste, fine
hodene, og oppbevar dem tørt og helst litt kjølig. Hvitløk i pulverform er
en meget dårlig erstatning, og inneholder ofte også salt. Hvitløk går for å
være en av de sunneste matvarene vi kan tilføre kroppen vår. Den inneholder
stoffer som kan redusere kolesterolnivået, forebygger infeksjoner og
muligens også forebygger kreft.
Vårløk
Denne løken ligner på purren, men er lillebror til den vanlige løken.
Vårløk er mild, og er en fin introduksjon til løken.
Vær forsiktig med krydderblandinger som for eksempel grillkrydder,
kjøttkekekrydder og hvitløksalt. Disse inneholder salt.
Bruk krydder! Barna blir vant til at
maten er mer kreativ både smaksmessig og fargemessig. Det blir mindre
skeptisk til nye retter senere i barndommen.
Margit Vea
barnemat.com
Det store spranget
Spedbarn er forskjellige. De fleste små nekter å spise fast føde ved første
forsøk. God tid og en stor porsjon tålmodighet er godt å ha. Prøv igjen
neste dag, eller etter en uke. Gi barnet mat når det er i godt humør og ikke
for sultent. Litt morsmelk er en fin appetittvekker om barnet er for
sultent. Smakeren kan godt få sitte på fanget de første gangene han får
mat. Er barnet urolig, kan dere å lytte til god musikk. Spill for eksempel
den musikken barnet lyttet til da det fremdeles lå i magen til mor.
Enkelte
barn får prøvesmake fast føde allerede fra 4- månedersalderen. I de nye
anbefalingene for spedbarnsernæring, anbefales det å vente til barnet er 6
måneder så lenge det får i seg nok næring via morsmelk eller
morsmelkerstatning.
De fleste
små starter reisen inn i smaksopplevelsens verden med grøt. Oppskriften står
som regel på baksiden av melposen. En god del spedbarn synes grøt smaker
forferdelig. Da kan dere prøve med middagsmat, mos av grønnsaker og frukt.
Server barnet ulike moser, slik at det får venne seg til forskjellige
smaker. Start gjerne med favorittmosen, og bland denne mosen med nye råvarer
etter hvert. Du kan også servere ulike moser hver for seg. Maten bør være
lunken i starten.
I første
forsøk kan barnet få servert to til tre teskjeer med mos. Neste dag lar du
barnet få en større porsjon. Reagerer ikke barnet på maten, kan det få spise
mer tredje gang. Start med ny mat midt på dagen i stedet for om kvelden. Da
er det lettere å se om barnet får allergiske reaksjoner. Introduser én ny
matvare om gangen. Barnet skal lære å skille smaker fra hverandre, bli vant
til nye konsistenser og spise av skje. Små smaksprøver gjør det lettere for
far og mor å se om barnet tåler matvaren. For de små som er arvelig
disponert for allergi, viser studier at det er lurt å introdusere matvarene
som ofte kan gi allergiske reaksjoner, mens barnet fremdeles får morsmelk.
Allergiutbrudd kan på den måten utsettes, og man kan unngå at barnet får
uheldige reaksjoner på mat. Det fordi morsmelk har egenskaper som beskytter
mot reaksjoner.
Avslutt gjerne måltidet med morsmelk. Melken er til god hjelp for de
ferske små tarmene når de skal fordøye ny mat, og gjør at barnet får mindre
knip i magen.
Margit Vea
barnemat.com
Jern i maten til små barn
Spedbarn er født med et jernlager
som varer i omlag 6 måneder, og kan lett få jernmangel når de går over fra
morsmelk til vanlig kost. Det er derfor en fordel å vite litt om hvilke
matvarer som inneholder bra doser med jern.
Kornvarer i seg selv inneholder mye jern, og
det er de groveste kornproduktene som inneholder mest jern.
Frukt og grønnsaker er bra. Velg de med kraftig
grønnfarge som brokkoli, blomkål, spinat og grønnkål (kan være sterkt for
magen de første månedene). Belgfrukter, som erter, bønner og linser er gode
jernkilder. Jernet vi får i oss fra frukt og grønnsaker, blir tatt opp i
varierende grad fra tarmen. Det kommer an på hva vi spiser til samme måltid.
Vitamin C gjør at jernet blir bedre utnyttet i kroppen. Barna kan derfor få
et lite glass juice sammen med brødmåltidene. Server gjerne frukt, som kiwi,
til måltidet, for da oppnår dere samme effekt. Matvarer som hemmer opptak av
jern er te, kaffe og melk av de kraftigste. Kumelk kan stjele jern fra
kroppen. Barn drikker ikke te og kaffe, men mange drikker melk. En god regel
er å ikke bruke kumelk i mat før barnet er 6 måneder, og ikke kumelk å
drikke før barnet er 1 år. Barn får
lettere dekket det kroppen trenger av jern når de begynner å spise kjøtt.
Blod og innmat, som for eksempel lever, inneholder mye jern. Mange små liker
leverpostei. Viltkjøtt, og rødt kjøtt inneholder også mer jern enn for
eksempel fisk og kylling. Bruker der mye fisk, er det mest jern i de fete
slagene (makrell, sild, laks, sardiner...).
Liker barnet tomat, kan det også brukes som
pålegg. Tomat inneholder både jern og vitamin C. Rød paprika, og hardkokt
eggeplomme er også bra. Tørket frukt, spesielt aprikoser, inneholder mye
jern, og kan fungere utmerket som "godteri" når barnet får lyst på noe søtt.
Et siste tips for å øke jernmengden i kroppen:
kok i jerngryte. Særlig sure retter (for eksempel tomatbaserte
gryteretter/supper) kan trekke mye jern ut av en gryte.
Margit vea
barnemat.com
Poteten, en god start i livet
Potet
er god mat å starte med når babyen blir rundt 6 måneder og skal få noe annet
enn melk fra mor eller morsmelkerstatning. Poteten inneholder vitamin C, og
en god del jern som barnet har bruk for. Ellers består poteten av mye
karbohydrat (stivelse) og naturlig fiber. Stivelsen i finmoset potet er
lettfordøyelig, og det er derfor ideelt å begynne med poteten når barnet
skal gå over til fast føde.
Om høsten når potetene nettopp har sett dagens lys, er de fulle av smak.
Flere ulike typer er å få tak i. Mandelpotet er en av de potetene som har
søt og mild smak. Den smaker lite vann, og har i tillegg en nydelig lys gul
farge. Mandelpotet er fin å mose til de minste. Om barnet ikke ser ut til å
like den første potetmosen det blir servert, kan du blant annet prøve ut en
ny potetsort. De minstes smaksløker kjenner forskjell.
I
starten er det nok å mose potet med kokevannet og morsmelk /
morsmelkerstatning. For særs skeptiske barn, kan du koke potet sammen med
litt eple i starten. Kanskje gaper sjarmtrollet høyere da? Etter hvert kan
mosen tilsettes andre rotgrønnsaker som gulrot, nepe, kålrot, persillerot,
sellerirot og andre gode grønnsaker som brokkoli og blomkål. Ha gjerne en
liten smørklatt i mosen i tillegg til morsmelk og kokevann. Om barnet ikke
aksepterer mosen, kan du søte den med litt eple. Når barnet blir
enda større, rundt 8 måneder, kan du røre inn litt smørost naturell og ulike
milde urter som persille og basilikum. Når barnet har begynt å gnage på
kavringer, og spiser for eksempel banan helt selv, kan barnet likeså godt få
en kokt potet i hånden som det kan gnage på.
Potet
smaker best når den er nykokt. Derfor kan det være lurt å unngå potet i
rettene du fryser. Lag sauser som kan blandes med potet eller ris familien
ellers har til middag. De fleste næringsstoffene i poteter ligger rett
innenfor skallet, og det er derfor lurt å koke potet med skrellet på. Har
du dårlig tid, kan du skrelle potetene og dele dem opp i terninger før du
koker dem. Da tar det deg bare 10 minutter å koke potet. Kjøpt ikke poteter
som er eldre enn tre uker fra pakkedato. Hjemme bør potetene oppbevares på
et mørkt rom i 4-8 grader.
Margit Vea
barnemat.com
Sukkerglade barn
De fleste barn oppdager
etter hvert søtsaker, spesielt barn med eldre søsken. Mange ville spist
godteri flere ganger om dagen hvis de fikk muligheten til det.
Søtbehovet er medfødt, men
graden av søthet er tillært. Venner du barna til å like veldig søt mat, vil
de foretrekke det. Sukker kan oppleves som avhengighetsskapende. De får et
sug etter stadig mer.
I følge Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet spiser barn mer sukker
enn gjennomsnittet av befolkningen. Det er ikke til det beste for de minste.
Store mengder sukker ligger gjemt i mye av det barna spiser. Dette gjelder
spesielt tomatketsjup, cornflakes, fruktyoghurt (særlig baby-yoghurt),
suppeposer, juice, is syltetøy, kaker m.m.
Søtspising og drikking
mellom måltidene
Sukkertilførselen i de faste
måltidene har liten betydning for tannhelsen sammenlignet med all
småspisingen og drikkingen mellom måltidene. Flaske om natten med
sukkerholdig drikke - inkludert melk - er meget skadelig for minstens
tenner. Har du problemer med at barna spiser mye sukker, mellom måltidene så
gi dem mat minst hver tredje time, før de blir veldig sultne. Frukt er en
god ting å gi mellom måltidene, og vann kan pøses ned hele dagen.
Sukkersuget vil avta sakte men sikkert når barnet får mindre sukkerholdig
mat, og ellers mat nok.
Barn kan reagere på sukker
Høyt sukkerforbruk kan redusere immunforsvaret hvis sukkeret fortrenger
sunne matvarer. Lider barnet av allergi, kan det bli verre ved å spise mye
sukker. Sukkeret gjør at ufordøyde proteiner lettere går gjennom tarmveggene
og ut i blodbanen. Der blir de oppfattet som "fiender", og en allergisk
reaksjon kan bli satt i gang.
Blodsukkeret fyker opp og ned som en jo-jo hvis man spiser mye sukker - på
tom mage er det rene knytteneveslaget. Det skyldes at blodsukkermengden
stiger raskt når man spiser hurtige karbohydrater. Da produserer kroppen mye
insulin, som er et stoff som reduserer blodsukkermengden, og denne synker så
fort igjen at man ofte kan føle seg trøtt og uopplagt.
Har barnet ditt eksem, er overaktiv eller har diffuse plager, kan du tjene
på å tenke litt over hvor mye sukker barnet spise. Begrense det hvis
sukkerholdige varer inngår i det daglige kostholdet.
Vanlige søtsaker kan erstattes med annet
"godteri"
En konsekvent holdning kan føre til
at det forbudte søte blir veldig populært. Mange familier praktiserer
godtespising lørdager, på byturer og når de før besøk, Men byturene kan
krydres med annet enn fargerike drops. Hva med f.eks. is, frukt, jordbær
eller gode boller?
"Hva fikk du nååååååå?" er noe vi ofte sier henrykt når barn har fått
fargerik drops eller sjokolade. Selvfølgelig kommer de til å hungre etter
det søte, Vær like entusiastisk når barnet får frukt! Det er vi voksne som
skaper barns forventninger til drops. I utgangspunktet mener ikke de små
sjarmtroll at slikkerier smaker bedre enn frukt. Setter jeg en skål med
oppskåret melon, mango, pære og banan, gir ikke ungen seg før skålen er tom.
Rosiner, dadler, fiken, tørka aprikoser og annen tørket frukt samt alle
slags nøtter og frø til barn over 1 1/2 år, kan fungere utmerket som
godteri. Hvorfor ikke ha slike ting i godteposene som barna fisker opp i
fødselsdagselskapet?
Tørket frukt kan inneholde kjemikalier for å bevare farge og smak. Velg
derfor økologisk hvis det er tilgjengelig, og les varedeklarasjonene nøye.
Av Margit Vea
barnemat.com
Til bords med de minste
Du
kjeder deg så å si aldri når du sitter til bords med de minste. Små barn er
godt selskap, men det er viktig å ha god tid. God tid og god stemning rundt
måltidene gir barna positive og spennende opplevelser i forhold til mat. Få
av oss liker å spise måltid etter måltid alene. Små barn har også et sterkt
sosialt behov. Tar vi oss tid til det sosiale rundt måltidet, gir det barnet
rammer som skaper trygghet og ro. Om du ikke har behov for å spise særlig
mye selv, kan du nyte en kopp kaffe, en kopp te og barnets selskap.
Dekk på bordet. La også sjarmtrollet få en fin liten duk eller brikke. Skru
av TV´en og nyt måltidet i fred og ro. Snakk med barnet. Still spørsmål og
fortell om morsomme hendelser. Oppmerksomhet får barnet til å like maten
bedre. Dette bidrar til at atmosfæren ved måltidet blir avslappet og munter.
De minste har også
estetisk sans!
Anrett maten pent på tallerken. Ikke fornærm barnet med et kjedelig
tomatpuréglass eller yoghurtplastglass. De fungerer bedre som
fryseemballasje. Barn elsker farger, og selvfølgelig må det være spennende
farger på tallerkenen eller bordet. Farger skaper kreativitet. Så ønsker du
å utfordre barnets kreativitet, kan din matlaging inspirere…
Når barnet spiser annen mat enn mos, kan det være lurt å servere mat på
tallerkenen som ligner på det vi voksne spiser. Det trenger ikke være samme
slags mat, men de minste har sans for estetikk. La de små få nyte
synsinntrykket før de vakre grønnsakene angripes av kniv og gaffel. Det
samme gjelder kjøttbollene eller kjøttkakene med brun saus og poteter
Barnas
trang til å sanse maten
Når sjarmtrollet er blitt
så stort at han har lyst til å spise selv, blir han begeistret om han får
lov til å prøve seg. Barna er fulle av trang til å ta på, utforske og smake
maten de blir servert. De erfarer hvordan det oppleves i magen når de har
fått nok, og er mette. Øyne, hender, smaksorganer, mage og hjerne gir barnet
mange opplevelser med mat og måltider. Renslige retter anbefales i
startfasen! Tv, bøker, leker og andre forstyrrende elementer bør holdes
borte fra matbordet, selv om det er ikke alltid så lett .Bordskikk må komme
på annen plass når minstens sanser tar fullstendig overhånd. Men de matglade
små trenger ikke få lov til alt når de spiser. Maten bør være på
tallerkenen. Det kan være lov å røre i grøten med fingrene, men å kline den
utover og spise fra bordet er forbudt. Barnet bør også lære seg at spising
og drikking skjer kun når vi sitter, ikke gående og springende. De bør
heller ikke spise hele tiden eller spre smuler og kline mat overalt i huset.
Fra starten av bør de lære seg til å spise til faste måltider.
For å kunne fungere i familiefellesskapet må barnet lære sine foreldre å
kjenne gjennom det daglige samværet rundt bordet. Selv om det er vanskelig å
samles til hvert måltid, er de bedre å gjøre det når mulighetene er der, enn
at det aldri gjennomføres.
Margit Vea
barnemat.com
Last Modified :
06/02/2008