Nyheter

Aner vi hva barna spiser?
Av margit vea

En svensk jounalist, Mats-Eric Nilsson, har laget bok for å avsløre matindustrien. Han mener tilsetningsstoffer har erstattet ekte råvarer, og at ord som hjemmelaget og gammaldags brukes i markedsføringen for å lure oss.

Barn under 3 år har lav kroppsvekt og er særlig utsatt. I følge regelverket skal mat til små barn reguleres restiktivt. Foreldre bør være kritiske til hva de gir små barn. Barn under tre år skal helst ikke ha produkter som inneholder søtstoffer, smaksforsterkere og fargestoffer. Mange barn under tre år spiser flere matvarer som inneholder stoffer som ikke er tillatt i mat til barn under tre år. For eksempel pølser og uklike pålegg )inneholder nitritt), godteri og eller hel - og halvfabrikata.

Produsentene erstatter rene råvarer med tilsetningsstoffer for å spare penger. De tilsetter smak som i utgangspunktet ikke har vært der for at vi skal like den. Barn blir i dag ofte mer vant til kunstig smak og naturlige smaker oppfattes som fremmede. Et barn vil kanskje foretrekke søtet appelsinjuice fremfor ferskpressa juice. Hjemmelaga tomatsuppe blir for syrlig og fremmed sammenlignet med poseuppen fra butikken. Det finnes mange eksempler.
Om vi vil ha en oppvoksende generasjon som setter pris på nypressa fersk appelsinjuice og hjemmelaga tomatsuppe, er vi nødt til å betale det maten koster. God mat og god smak koster både tid og penger.

Les mer om tilsetningsstoffer og mat til små barn på www.matportalen.no.
Der har de også en interessang artikkel om tilsetningsstoffer og hyperaktivitet hos barn.
 

Matbransjen rydder opp

På forbrukerrådets nettsider kan vi nå lese at matbransjen har forpliktet seg til å opptre varsomt i sin markedsføring av mat og drikke overfor barn og unge. Forbrukerrådet har sammen med handels- og næringslivet utarbeidet retningslinjer for en mer ansvarlig markedsføring av produkter som sjokolade, godteri, snacks, kjeks og kaker. Det er foreløbig en frivillig avtale. Per i dag sier markedsføringsloven ikke noe om markedsføring direkte til barn, annet enn at det ikke skal reklameres til barn via norske TV- stasjoner.

Avtalen inneholder også rettningslinjer som sier noe om bruken av kjente personer, sponsing, vareprøver og eksponering i bukitt av mat og drikker med mye sukker, salt og fett. Fedmeproblemet er en konsekvens av forbruk. Det må jobbes både internasjonalt og nasjonalt med å gjennomføre strategier for å snu trengden.

Det har vært lagt ned mye arbeid i dette og deltagelsen har vært stor fra næringslivets side.

Les mer om avtalen og rettningslinjene på forbrukerrådets nettsider:
www.forbrukerportalen.no

Mattilsynet har fastsatt endring om bearbeidet kornbasert barnemat

Mattilsynet har fastsatt en endring i forskrift 18.oktober 2002 nr. 1185 om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn. Endringen er ment som en opprydding i eksisterende regelverk på området og får derfor ingen praktiske konsekvenser.
Kilde: www. mattilsynet.no

Vil ikke ha godteri i lav høyde (Vårt Land 29.05.2007)

Regjeringen utarbeider nå retningslinjer som vil innebære at godteri ikke lenger kan plasseres i lav høyde i så lav høyde i butikkhyllene at barn får tak i det. Målet er å gi barn sunnere matvarer.

I tillegg vil retningslinjene for markedsføring av godteri gjøre slutt på at søtsakene plasseres rett ved kassa i butikken.
- Det beste er om bransjen selv finner gode løsninger. Men hvis dette ikke gir de ønskede effektene vil vi vurdere om det er aktuelt med lovendringer, sier stassekretær Arvid Libak (Ap) til Vårt Land.
Dagligvarebransjen er urolig for signalene fra regjeringe.
- Vi har ingen problemer med å se at dette er skadelig varer, men vi er mot å styre plaseringen av alle varer man ikke liker. Nå er det godteri, neste gang er det kanskje bakervarer elelr potetgull. Slikt er jo også ofte i barns rekkevidde, sier Angell.

- Foreldre må ta ansvar (mai 2007)

Omsetningen av alle produkter med høyt sukkerinnhold utenom brus har hatt en jevn økning de siste årene. Ni av ti norske barn får i seg for mye.

I følge tall fra Sosial- og helsedirektoratet får hele 90 prosent av norske barn i seg større mengder sukker enn anbefalt, skriver Dagbladet.

Sifo-forsker Annechen Bugge mener det blant annet skyldes at foreldre ikke er sitt ansvar bevisst. Hun sier at foreldre og voksensamfunnet taler med to tunger.
- Sukker har fått rollen som den store skurken i det norske kostholdet. Samtidig brukes usunn og sukkerholdig mat som beløinningsmat når voksne og barn skal kose seg, sier Bugge.

I følge Bugge må de kulturelle kodene og reglene endres hvis det skal bli en bedring.
- I dag belønnes barn med boller og brus. Det kunne like gjerne vært melon eller fruktsalat. Her har de voksne hovedansvar, slår forskeren fast.

I følge avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Sosial- og helsedirektoratet kommer overforbruket av aggressiv markedsføring fra industriens side, tilgjengelighet, økte porsjons størrelser og relativt rimelige priser.

(kilde: Aftenposten.no)

McDonalds slurver med fettet (29 april, 2007)

Forbrukerne risikerer å få i seg langt mer fett enn de regner med når de spiser på McDonalds i Norge, viser en fersk undersøkelse foretatt av danske leger, publisert i International Journal of Obesity. De har undersøkt fettinnholdet i en stor porsjon med pommes frites og kyllingnuggets i 35 land. Fettinnholdet i det som skal være et standardisert produkt, varierer kraftig fra land til land.

I Norge ligger fettinnholdet på rundt 55 gram, og denne porsjonen skal inneholde 43 gram fett. McDonalds forklarer avvikene med at potettypene, når de høstes, hvor lenge de friteres osv.

Kilde: Aftenposten.no

Nudler er energibombe (29 april, 2007)

Nudler er raskt å tilberede når man har dårlig tid, og barn spiser nudler som aldri før. Det mange ikke er klar over, er at nudler skiller seg fra pasta ved at de inneholder mye fett. Nudler inneholder palmeolje, en olje som i motsetning til de fleste andre vegetabilske oljer, består av mye mettet fett som er usunt fett. Barn knasker ukokte nudler som om det er snacks, og mange har dem i matpakka eller til middag. Nudler inneholder også mye salt, knapt mineraler og vitaminer og kan ikke rstatte et vanlig måltid.

Nudler er en av flere usunne produkter som er på fremmarsj i Norge. Croissanter, donuts og sjoklademuffins er andre matvarer som det selges mer av i dag enn for ti -femten år siden. Disse matvarene er lett tilgjengelig, lette å spise og derfor øker også forbruket.

Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1731423.ece

Søtt på skiva

Kilde: Foreldre og Barn, desember 2006

Magasinet Foreldre & Barn har fått vurdert 26 søte pålegg. Flere av dem inneholder over 50 prosent sukker, og mer fett enn potetgull. Over 80 % av alle norske 2-åringer har søte pålegg på brødskiva som en del av hverdagskosten.

Aller mest sukker fant de i pålegget Sunda, hvor 75 prosent av pålegget er tilsatt sukker. Nest søtest er Nugatti hvor nesten 60 % består av rent sukker. Mye tilsatt sukker gir dårligere kvalitet på maten, da sukkeret tar plassen for andre viktige næringsstoffer. Dette gir store utslag for barn som ofte er småspiste.
Når man kjøper søte pålegg til barn, bør man i tillegg se på innholdet av mettet fett og energiinnholdet for å finne det sunnenste alternativet. Banos er pålegget som inneholder mest fett i testen. De ulike typer av brunsost har også høyt innhold av mettet fett og Prim mager er derfor et bedre alternativ.
Nestlés Sjokonøtt super og den originale Sjokonøtten inneholder like mye kalorier, selv om Sjokonøtt super reklamerer med at det har 50 prosent mindre tilsatt sukker. Som forbruker blir man lett lurt til å tro at et produkt er sunnere enn det egentlig er. 
Selv om syltetøy inneholder mye sukker, er det å anbefale fremfor mange av de andre påleggene. Syltetøy har lavere fettinnhold, samtidig som bærene inneholder antioksidanter og andre nyttige næringsstoffer. Velg også lettsyltetøy som inneholder både mer bær og mindre sukker, eller lag syltetøy selv som du kan regulere sukkerinnholdet.

Unngå usunne alternativer
Barn bør spise så grovt brød som mulig, med skinke, makrell i tomat, magre oster og grønnsaker som paprika og agurk. Søte pålegg bør være dessertpålegg. Foreldre blir også anbefalt å kutte ned på mengden de smører på skiva. Samtidig er det svært viktig å kutte ut brus og saft med sukekr for å senke sukkerforbruket. Effekten av et søtt kosthold er dramatisk. Blodsukkeret går fort opp og fort ned. Dette er en plagsom tilstand som påvirker adferden, konsentrasjonen og helsen. Kroppen og genene våre er ikke tilpasset dagens skyhøye sukkerforbruk.

Hemmelig innhold
De fleste "søtpåleggene" har ikke næringsdeklarasjon. Ved å lese på etiketten får du verken opplysninger om mengde tilsatt sukker eller mettet fett. Det burde vært påbudt med næringsdeklarasjon på denne type matvarer, slik at det blir mulig å sammenligne de ulike matvarene opp mot hverandre. Magasinet Foreldre & Barn fikk opplysninger ved å henvende seg til produsentene. Forbrukerrådet skriver på sine nettsider at merking av næringsinnholdet i maten bør være obligatorisk.

Tips:Hvis du ønsker mer utfyllende informasjon om hva en matvare inneholder, kan du enten kontakte produsenten eller slå opp varen i Den store matvaretabellen. Den er å få kjøpt eller bestilt hos de fleste bokhandlere.

Forslag til handlingsplan for sped- og småbarnsernæring

Sped- og småbarn har rett til et kosthold som sikrer den beste helse som kan oppnås. Dette er hovedmålet i handlingsplanen, utarbeidet av en ekstern arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektotet, for sped- og småbarnsernæring for perioden 2005- 2010. Planen har konkretisert flere delmål i arbeidet med å nå hovedmålet.

Amming:
- Andelen spedbarn som fullammes ved fire måneders alder skal økes fra 44 % til 70%.
- Andelen spedbarn som fullammes ved seks måneders aldrer skal økes fra 7% til 20%.
- Andelen spedbarn som ammes ved ett års alder skal økes fra 36% til 50%.

Tilleggskost til spedbarn:

- Andelen spedbarn som får fast føde før fire måneders alder skal reduseres fra 21% til10%.
- Andelen spedbarn som får mer enn 10% av energien fra tilsatt sukker, skal reduseres fra 43% til 30%.
- Andelen spedbarn som får søte drikker daglig skal reduseres fra 32% til 25 %.

Småbarnsernæring:

- Andelen småbarn som får mer enn 10% av energien fra tilsatt sukker skal reduseres fra 84% til 65%.
- Daglig inntak av søte drikker blant småbarn skal halveres fra ca. 2 dl til 1 dl.
- Andelen småbarn som får mer enn 10% av energien fra mettet fett skal reduseres fra 97% til 75%.
- Daglig inntak av frukt og grønnsaker blant småbarn skal økes fra 225 gram til 270 gram.

Generelt gjennom hele sped- og småbarnsperioden:

- Økningen i andelen overvektige barn skal stoppes.
- Andelen kariesfrie barn skal økes.
- Norge skal ta i bruk WHOs nye vekststandard for sped- og småbarn.

Det skal settes i gang flere tiltak for å nå de foresatte målene. Barnehager er sentrale for å fremme et godt kosthold blant sped- og småbarn. Det er også stor betydning at foreldre og foresatt har best mulig kunnskap om matens helsemessige betydning.

Du kan lese mer om handlingsplanen på www.shdir.no

Last Modified : 06/02/2008