Nyheter

Helsedirektoratet anbefaler å lage spedbarnsmat selv
16.02.2009

Helsedirektoratet laget i fjor en guide for hvordan barn og unge kan spise sunt. I den skrev de at hjemmelaget er vel så bra som kjøpemat. Variasjon er bra - også for de minste. Nå går helsedirektoratet tydeligere ut og oppfordrer småbarnsforeldre til å lage barnematen selv. Dette er et skritt i riktig retning.

På matportalen, nettsiden med informasjon om mat fra offentlige myndigheter, skriver de at hjemmelaget spedbarnsmat er rimelig, sunn og god hvis du velger riktige råvarer og tilbereder maten på en skånsom og hygienisk måte.,

Barnematprodusenter tjener fett på usikre foreldre
Av Margit Vea

Barnematindustriens aggressive markedsføring rundt barnemat gjennom mange år, har bidratt til at flere og flere småbarnsforeldre har mistet troen på at de selv kan lage sunn og god babymat.

Massive reklamekampanjer rundt barnemat bidrar til fremmedgjøring. Myndighetene arbeider i tillegg ikke nok for at småbarnsforeldre skal bli trygge på at de selv kan lage sunn babymat, noe barnematindustrien tjener store penger på.

Småbarnsforeldre kjøper industriprodusert barnemat i frykt for at babyen ikke skal få nok næringsstoffer. Det er ”enkelt” for helsestasjoner å anbefale kjøpegrøt tilsatt jern, slik at mor og far kan være trygge for at barnet får nok jern. Ergo, foreldre kan ikke være trygge for at babyen får verken nok jern eller andre mineraler og sporstoffer, om de lager barnematen av rene råvarer på kjøkkenbenken hjemme.

Barnematprodusenten Nestlé problematiserer maten

Følgende tekst er fra en av Nestlés mange reklamer, under et bilde av en liten søt jente med for store sko: ”Jod hjelper små barn å vokse Det er mye å holde orden på når man lager mat til små barn. Tenk bare på alle vitaminene og mineralene som en liten kropp trenger for å vokse og bli stor. Visste du for eksempel at jod stimulerer veksten? Velbalansert og sunn mat krever mye kunnskap. Det er derfor vi har mange forskere verden over som arbeider med kosthold og ernæring året rundt. Vi vil jo at det skal være enkelt for deg å gi ditt barn sunn mat hver dag.”

Nestlé skaper et inntrykk av at det å lage mat til små barn er svært komplisert. Dette oppnår de blant annet ved å fokusere på næringsstoffer i stedet for råvarer. Trenger småbarnsforeldre ha kunnskap om jod for å lage næringsrik mat til babyen? Mange foreldre har mer enn nok kunnskap om hva som er sunt og usunt. Nybakte foreldre som i utgangspunktet har lite kunnskap mat og kosthold, er ofte svært motiverte for å tilegne seg denne kunnskapen når de får barn.

I stedet for å anbefale kjøpegrøter som er tilsatt jern, bør helsestasjoner gi foreldrene råd om hvordan de kan øke jerninnholdet i barnegrøten med naturlige råvarer. I tillegg kan spedbarna tilbys andre råvarer som inneholder naturlig mye jern i tillegg til grøt. Ved å bruke økologiske råvarer, tilby barna frukt og grønnsaker tidlig, vil barna få både jern, jod og andre mineral- og sporstoffer fra mat hvor næringsstoffene finnes naturlig. I tillegg er det kostbart med industrifremstilt mat. Småbarnsforeldre kan spare mye penger på å lage maten selv.

Barnematindustrien bidrar til barnas høye sukkerinntak

Reklamen, som eksemplet ovenfor, prøver å overbevise foreldre om at spesialister er bedre egnet enn de selv til å sørge for at babyen deres får maten det trenger. Å lage babymaten som foreldre i tidligere generasjoner har gjort med den største selvfølgelighet, er i vårt moderne samfunn overlatt til industrien, til spesialister. De samme produsentene, og spesialistene, sørger videre for at barna får noe ”sunt” til frokost når de blir større, som søte frokostblandinger, søte yoghurter, sjokoladepålegg, bananpålegg osv. I tillegg sørger de for at tilbudet innen is, snacks og godteri er stort og variert.

Man kan spørre seg selv om spedbarnsmatindustrien har gjort en god nok jobb for foreldrene når man vet hvordan det står til med mange barns helse i dag. Sukkerinntaket blant barn har aldri vært høyere. Vil barnegrøtprodusentene og barnematindustrien gjøre det enkelt for at disse barna skal få sunn mat hver dag? Eller er det ikke nok penger å tjene her? Hvor er barnematindustriens forskere som arbeider med kosthold og enæring året rundt?

Helsedirektoratets guide for å få barn til å spise sunt

Helsedirektoratet har laget en guide for hvordan barn og unge kan spise sunt. Om foreldre i utgangspunktet er usikre på om de selv skal lage mat til babyen, blir de neppe overbevist av å lese guiden. I rådene som gjelder mat til barn fra 0-2 år står det blant annet: ”Hjemmelaget er vel så bra som kjøpemat. Variasjon er bra – også for de minste!” Mener Helsedirektoratet at kjøpemat er å foretrekke fremfor hjemmelaget? Burde ikke Helsedirektoratet være tydeligere i å oppfordre småbarnsforeldre til å lage barnematen selv? Jeg har en sterk mistanke om at Helsedirektoratet og helsesøstrer anbefaler kjøpemat i frykt for at foreldrene ikke kan lage god nok mat selv. Å gi veiledning om hvordan foreldre kan lage barnematen selv, er for tidkrevende. Men hva med det sosiale og kulturelle aspektet rundt mat?

Lager man barnematen fra bunnen av, har man store muligheter til å variere maten hver dag. Men rådene i guiden kan forstås slik at Helsedirektoratet anbefaler å variere mellom kjøpemat og hjemmelaget. Salget av barnemat på glass øker stadig. Dette gir signaler om at flere foreldre trenger informasjon om småbarnsernæring. Usikre foreldre trenger veiledning og kurs fremfor lettvinte guider.

Dårlige vaner er vonde å vende

Barns vaner formes tidlig. Voksne undervurderer ofte smakssansen til små barn. Smaksløkene formes etter hva barna blir servert. Får barna servert industrifremstilt mat, vil de foretrekke det, og motsatt. Blir barna vant til mat som smaker søtt, vil de foretrekke det. Mange barn er så oppflasket med ketchup, sjokoladepålegg og godteri at de mister evnen til å like andre gode smaker. Dårlige vaner er vonde å vende, og barnematindustrien har noe av skylden for det høye sukkerinntaket blant barn.

Et kosthold som for det meste består av industrifremstilt mat, kan komplisere barnets spisemønster og forhold til mat når barnet blir større. Barn som får maten servert i glass, fratas muligheten til å bli kjent med råvarene. Noen barn er flere år gamle før de vet hvordan en potet smaker, da de alltid har fått servert potet most sammen med andre råvarer. De blir fremmedgjort overfor naturlig mat, og blir skeptisk til mat med former og farger de ikke har sett før. Dette gir foreldrene store bekymringer og mye arbeid. Industrifremstilt barnemat bør kun være en nødløsning (selv om det også er unødvendig da det faktisk finnes mange lettvinte nødløsninger blant vanlige råvarer, som f.eks. avokado og banan).

Gratisprøver

Det er ikke mange år siden fødende fant et rikt utvalg av gratisprøver i nattbordsskuffen i fødeavdelinger på norske sykehus. Da jeg stilte spørsmålstegn ved dette under et foredrag jeg hadde på et seminar for helsesøstrer for 7 år siden, fikk jeg refs etterpå, da Nestlé var med og sponset seminaret.

Nattbordskuffene på barselavdelingen i Norge skal være tomme for gratisprøver i dag, men fortsatt finner barselmødrene en bok i skuffen, Spedbarnsboken. Den inneholder publikasjoner som reklamerer for gratisprøver på blant annet barnemat. Reklame av denne type burde ikke tillates på sykehus. Myndighetene burde i stedet sponset Spedbarnsboken, eller produsert noe tilsvarende. Sett bort fra reklamen, inneholder boken informasjon nybakte foreldre har stor nytte og glede av. Barnematindustrien er kreative i sin iver etter å verve nye ”medlemmer”, og sender gratisprøver til både enkeltpersoner og helsestasjoner om de tar kontakt. Nestlés gratisprøver deles fortsatt ut på enkelte helsestasjoner i Norge, og nybakte foreldre får gratisprøver i posten uten å være klar over at de har bedt om det.

Bryter markedsføringsregler

Nestlé står for 28 % av verdens omsetning av morsmelkerstatning og har en lang historie bak seg som pådriver for kunstig ernæring. Henry Nestlé fant opp pulvermelken i 1867, og de har i årenes løp solgt store mengder melkepulver med katastrofale følger for liv og helse for spedbarn og barn i mange land. Nesten 1,4 millioner barn dør hvert eneste år fordi de ikke får nok morsmelk. Aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning er en av årsakene til at mødre ikke ammer barna sine.

I folkerike Kina er reklame for morsmelkerstatning enorme og påkostede. Veiledning om amming er fraværende. Barnematprodusentene forsøker å ”verve” medlemmer så snart de er kommet til verden. Etter melkepulverskandalen i Kina, er det et stort sug etter informasjon om amming og morsmelk.

Nestlé boikottes i 20 land på grunn av sin aggressive markedsføring av melkepulver og barnemat og brudd på World Health Assembly markedsføringsregler. Til tross for massive boikotter, bruker de multinasjonale selskapene, i følge Redd Barna søsterorganisasjon i Storbritannia, fremdeles uetisk reklame for å selge morsmelkerstatning og babymat. Og dette får de gjøre ustraffet.

Nestlé godtar fremdeles ikke at den internasjonale kode for markedsføring gjelder alle land, og bryter koden systematisk. Ammehjelpen i Norge oppfordrer å boikotte Nestlé. Baby Milk Action, en IBFAN (International Baby Food Action Network) i Storbritanina lanserte sin egen Nasty Nestlé i forbindelse med boikotten som var denne måneden (4-11 oktober).

Det høres flott ut når spedbarnsmatindustrien sier de vil gjøre det enkelt for småbarnsforeldre, men først og fremst vil de tjene penger på våre kjære små etterkommere. De enkle løsningene er ikke alltid de beste. Vi er heldigvis kommet langt i arbeidet med å øke ammefrekvensen i Norge, og tiden er moden for å fokusere på hva barnet får når det begynner med fast føde. Alt når barnet går over fra morsmelk til vanlig mat, lærer det matkultur via våre valg.

Nestlé barnemat er kjent for slagordet ”En god start i livet”. Men babymaten foreldre lager ut fra rene råvarer hjemme på kjøkkenbenken, er og vil alltid være den beste starten i livet.

Du kan lese mer om Baby Milk Action, en IBFAN (International Baby Food Action Network) :http://www.babymilkaction.org/

Du kan lese mer om aksjonen boikott Nestlé her: http://boycottnestle.blogspot.com/2007/12/nestle-defends-branding-babies.html Ammehjelpen: www.ammehjelpen.no Ammehjelpens blogg: http://www.fullemugger.no/ FAKTA

Redd barnas søsterorganisasjon i Storbritannia fant flere brudd på regelverket i sin undersøkelse: - Alle selskapene reklamerer fremdeles åpent for babymaten og –drikken (som smakstilsatt vann og juice til babyer) de lager tilpasset barn fra fire måneder. Dette til tross for at Verdens helseorganisasjon bestemt oppfordrer kun amming til barna er minst seks måneder gamle. - Supermarkeder og apoteker bryter loven ved å underby hverandres priser gjennom reklamekampanjer og tilbud. Disse står for nesten tre fjerdedeler av alt salg av morsmelkerstatninger i Storbritannia. - Hjelpetjenester på telefon og i stadig større grad på Internett brukes for å nå mødre. Dette er en form for indirekte reklame som er forbudt, ifølge FN. For hvert pund den britiske regjering bruker for å fremme amming, bruker de ledende produsentene av morsmelkerstatning over ti pund på å reklamere for varene sine. Et fattig land som Bangladesh importerer morsmelkerstatning for rundt 190 millioner kroner hvert år, 100 ganger mer penger enn landets regjering kan bruke på ammekampanjer.

(Kilde: www.reddbarna.no: Livsfarlig reklame for morsmelkerstatning)

Vet du hva barnet ditt spister?
Tekst: Margit Vea

En svensk jounalist, Mats-Eric Nilsson, har laget bok for å avsløre matindustrien. Han mener tilsetningsstoffer har erstattet ekte råvarer, og at ord som hjemmelaget og gammaldags brukes i markedsføringen for å lure oss.

Barn under 3 år har lav kroppsvekt og er særlig utsatt. I følge regelverket skal mat til små barn reguleres restiktivt. Foreldre bør være kritiske til hva de gir små barn. Barn under tre år skal helst ikke ha produkter som inneholder søtstoffer, smaksforsterkere og fargestoffer. Mange barn under tre år spiser flere matvarer som inneholder stoffer som ikke er tillatt i mat til barn under tre år. For eksempel pølser og uklike pålegg )inneholder nitritt), godteri og eller hel - og halvfabrikata.

Produsentene erstatter rene råvarer med tilsetningsstoffer for å spare penger. De tilsetter smak som i utgangspunktet ikke har vært der for at vi skal like den. Barn blir i dag ofte mer vant til kunstig smak og naturlige smaker oppfattes som fremmede. Et barn vil kanskje foretrekke søtet appelsinjuice fremfor ferskpressa juice. Hjemmelaga tomatsuppe blir for syrlig og fremmed sammenlignet med poseuppen fra butikken. Det finnes mange eksempler.
Om vi vil ha en oppvoksende generasjon som setter pris på nypressa fersk appelsinjuice og hjemmelaga tomatsuppe, er vi nødt til å betale det maten koster. God mat og god smak koster både tid og penger.

Les mer om tilsetningsstoffer og mat til små barn på www.matportalen.no.
Der har de også en interessang artikkel om tilsetningsstoffer og hyperaktivitet hos barn.
 

Mattilsynet har fastsatt endring om bearbeidet kornbasert barnemat

Mattilsynet har fastsatt en endring i forskrift 18.oktober 2002 nr. 1185 om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn. Endringen er ment som en opprydding i eksisterende regelverk på området og får derfor ingen praktiske konsekvenser.
Kilde: www. mattilsynet.no

Vil ikke ha godteri i lav høyde (Vårt Land 29.05.2007)

Regjeringen utarbeider nå retningslinjer som vil innebære at godteri ikke lenger kan plasseres i lav høyde i så lav høyde i butikkhyllene at barn får tak i det. Målet er å gi barn sunnere matvarer.

I tillegg vil retningslinjene for markedsføring av godteri gjøre slutt på at søtsakene plasseres rett ved kassa i butikken.
- Det beste er om bransjen selv finner gode løsninger. Men hvis dette ikke gir de ønskede effektene vil vi vurdere om det er aktuelt med lovendringer, sier stassekretær Arvid Libak (Ap) til Vårt Land.
Dagligvarebransjen er urolig for signalene fra regjeringe.
- Vi har ingen problemer med å se at dette er skadelig varer, men vi er mot å styre plaseringen av alle varer man ikke liker. Nå er det godteri, neste gang er det kanskje bakervarer elelr potetgull. Slikt er jo også ofte i barns rekkevidde, sier Angell.

- Foreldre må ta ansvar (mai 2007)

Omsetningen av alle produkter med høyt sukkerinnhold utenom brus har hatt en jevn økning de siste årene. Ni av ti norske barn får i seg for mye.

I følge tall fra Sosial- og helsedirektoratet får hele 90 prosent av norske barn i seg større mengder sukker enn anbefalt, skriver Dagbladet.

Sifo-forsker Annechen Bugge mener det blant annet skyldes at foreldre ikke er sitt ansvar bevisst. Hun sier at foreldre og voksensamfunnet taler med to tunger.
- Sukker har fått rollen som den store skurken i det norske kostholdet. Samtidig brukes usunn og sukkerholdig mat som beløinningsmat når voksne og barn skal kose seg, sier Bugge.

I følge Bugge må de kulturelle kodene og reglene endres hvis det skal bli en bedring.
- I dag belønnes barn med boller og brus. Det kunne like gjerne vært melon eller fruktsalat. Her har de voksne hovedansvar, slår forskeren fast.

I følge avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Sosial- og helsedirektoratet kommer overforbruket av aggressiv markedsføring fra industriens side, tilgjengelighet, økte porsjons størrelser og relativt rimelige priser.

(kilde: Aftenposten.no)

McDonalds slurver med fettet (29 april, 2007)

Forbrukerne risikerer å få i seg langt mer fett enn de regner med når de spiser på McDonalds i Norge, viser en fersk undersøkelse foretatt av danske leger, publisert i International Journal of Obesity. De har undersøkt fettinnholdet i en stor porsjon med pommes frites og kyllingnuggets i 35 land. Fettinnholdet i det som skal være et standardisert produkt, varierer kraftig fra land til land.

I Norge ligger fettinnholdet på rundt 55 gram, og denne porsjonen skal inneholde 43 gram fett. McDonalds forklarer avvikene med at potettypene, når de høstes, hvor lenge de friteres osv.

Kilde: Aftenposten.no

Nudler er energibombe (29 april, 2007)

Nudler er raskt å tilberede når man har dårlig tid, og barn spiser nudler som aldri før. Det mange ikke er klar over, er at nudler skiller seg fra pasta ved at de inneholder mye fett. Nudler inneholder palmeolje, en olje som i motsetning til de fleste andre vegetabilske oljer, består av mye mettet fett som er usunt fett. Barn knasker ukokte nudler som om det er snacks, og mange har dem i matpakka eller til middag. Nudler inneholder også mye salt, knapt mineraler og vitaminer og kan ikke rstatte et vanlig måltid.

Nudler er en av flere usunne produkter som er på fremmarsj i Norge. Croissanter, donuts og sjoklademuffins er andre matvarer som det selges mer av i dag enn for ti -femten år siden. Disse matvarene er lett tilgjengelig, lette å spise og derfor øker også forbruket.

Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1731423.ece

Søtt på skiva

Kilde: Foreldre og Barn, desember 2006

Magasinet Foreldre & Barn har fått vurdert 26 søte pålegg. Flere av dem inneholder over 50 prosent sukker, og mer fett enn potetgull. Over 80 % av alle norske 2-åringer har søte pålegg på brødskiva som en del av hverdagskosten.

Aller mest sukker fant de i pålegget Sunda, hvor 75 prosent av pålegget er tilsatt sukker. Nest søtest er Nugatti hvor nesten 60 % består av rent sukker. Mye tilsatt sukker gir dårligere kvalitet på maten, da sukkeret tar plassen for andre viktige næringsstoffer. Dette gir store utslag for barn som ofte er småspiste.
Når man kjøper søte pålegg til barn, bør man i tillegg se på innholdet av mettet fett og energiinnholdet for å finne det sunnenste alternativet. Banos er pålegget som inneholder mest fett i testen. De ulike typer av brunsost har også høyt innhold av mettet fett og Prim mager er derfor et bedre alternativ.
Nestlés Sjokonøtt super og den originale Sjokonøtten inneholder like mye kalorier, selv om Sjokonøtt super reklamerer med at det har 50 prosent mindre tilsatt sukker. Som forbruker blir man lett lurt til å tro at et produkt er sunnere enn det egentlig er. 
Selv om syltetøy inneholder mye sukker, er det å anbefale fremfor mange av de andre påleggene. Syltetøy har lavere fettinnhold, samtidig som bærene inneholder antioksidanter og andre nyttige næringsstoffer. Velg også lettsyltetøy som inneholder både mer bær og mindre sukker, eller lag syltetøy selv som du kan regulere sukkerinnholdet.

Unngå usunne alternativer
Barn bør spise så grovt brød som mulig, med skinke, makrell i tomat, magre oster og grønnsaker som paprika og agurk. Søte pålegg bør være dessertpålegg. Foreldre blir også anbefalt å kutte ned på mengden de smører på skiva. Samtidig er det svært viktig å kutte ut brus og saft med sukekr for å senke sukkerforbruket. Effekten av et søtt kosthold er dramatisk. Blodsukkeret går fort opp og fort ned. Dette er en plagsom tilstand som påvirker adferden, konsentrasjonen og helsen. Kroppen og genene våre er ikke tilpasset dagens skyhøye sukkerforbruk.

Hemmelig innhold
De fleste "søtpåleggene" har ikke næringsdeklarasjon. Ved å lese på etiketten får du verken opplysninger om mengde tilsatt sukker eller mettet fett. Det burde vært påbudt med næringsdeklarasjon på denne type matvarer, slik at det blir mulig å sammenligne de ulike matvarene opp mot hverandre. Magasinet Foreldre & Barn fikk opplysninger ved å henvende seg til produsentene. Forbrukerrådet skriver på sine nettsider at merking av næringsinnholdet i maten bør være obligatorisk.

Tips:Hvis du ønsker mer utfyllende informasjon om hva en matvare inneholder, kan du enten kontakte produsenten eller slå opp varen i Den store matvaretabellen. Den er å få kjøpt eller bestilt hos de fleste bokhandlere.

Forslag til handlingsplan for sped- og småbarnsernæring

Sped- og småbarn har rett til et kosthold som sikrer den beste helse som kan oppnås. Dette er hovedmålet i handlingsplanen, utarbeidet av en ekstern arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektotet, for sped- og småbarnsernæring for perioden 2005- 2010. Planen har konkretisert flere delmål i arbeidet med å nå hovedmålet.

Amming:
- Andelen spedbarn som fullammes ved fire måneders alder skal økes fra 44 % til 70%.
- Andelen spedbarn som fullammes ved seks måneders aldrer skal økes fra 7% til 20%.
- Andelen spedbarn som ammes ved ett års alder skal økes fra 36% til 50%.

Tilleggskost til spedbarn:

- Andelen spedbarn som får fast føde før fire måneders alder skal reduseres fra 21% til10%.
- Andelen spedbarn som får mer enn 10% av energien fra tilsatt sukker, skal reduseres fra 43% til 30%.
- Andelen spedbarn som får søte drikker daglig skal reduseres fra 32% til 25 %.

Småbarnsernæring:

- Andelen småbarn som får mer enn 10% av energien fra tilsatt sukker skal reduseres fra 84% til 65%.
- Daglig inntak av søte drikker blant småbarn skal halveres fra ca. 2 dl til 1 dl.
- Andelen småbarn som får mer enn 10% av energien fra mettet fett skal reduseres fra 97% til 75%.
- Daglig inntak av frukt og grønnsaker blant småbarn skal økes fra 225 gram til 270 gram.

Generelt gjennom hele sped- og småbarnsperioden:

- Økningen i andelen overvektige barn skal stoppes.
- Andelen kariesfrie barn skal økes.
- Norge skal ta i bruk WHOs nye vekststandard for sped- og småbarn.

Det skal settes i gang flere tiltak for å nå de foresatte målene. Barnehager er sentrale for å fremme et godt kosthold blant sped- og småbarn. Det er også stor betydning at foreldre og foresatt har best mulig kunnskap om matens helsemessige betydning.

Du kan lese mer om handlingsplanen på www.shdir.no

Last Modified : 06/02/2008